Slik begynte boligkrakket

Les mer om: Etterspørselsvekst, Boligkrise, Boligkrakk

Det er 20 år siden boligeiernes mareritt begynte. Er tegnene de samme nå som da?

Slik begynte boligkrakket [Etterspørselsvekst, Boligkrise, Boligkrakk]

GRATIS OPPSETT: Les NA24 på mobil

Hvor boligprisene til slutt ender i 2008 vet ingen, men faktum er at de fleste synsere og spåmenn, det være seg meglere eller økonomer, har jenket sine forhåpninger kraftig i løpet av året.

NA24 - din næringslivsavis

Anslagene varierer nå mellom to-tre prosents vekst, nullvekst og én prosent nedgang sammenlignet med fjorårets gjennomsnittspris.

Ender vi på null, er det i så fall likt som ved krakkstarten i 1988. Ender vi på to pluss, blir det som i korreksjonsåret 2003. Om vi skal lenger ned, og om det til syvende og siste blir snakk om et krakk eller korreksjon, vet vi ikke før tidligst i 2009.

Før den tid gir NA24 et tilbakeblikk på hva som har skjedd i boligmarkedet de siste 20 årene.

Slik endte jappetiden
Året var 1988. Fra å oppleve hinsides boligprisstigning i årene 1986 og 1987, med henholdsvis 30 og 23 prosents vekst, ble det plutselig stillstand og nullprisvekst dette året.

Mange trodde at langt verre enn dette kunne det ikke bli. Men sannheten var at dette bare var starten på bolignedturen, som eskalerte til et krakk.

I 1989 kom boligprissmellen vi ikke har sett maken til i nyere tid. 14 prosents fall, og først nå innså optimistene at det faktisk var snakk om «dommedag».

Tidligere finansminister og direktør i FNH, Arne Skauge.

Åttitallets glansdager var talte, og både norske banker, borettslag og boligpriser kollapset. Renter over 15-tallet var ikke uvanlig. På finansministerplass for Høyre i 1989 satt Arne Skauge, som i dag er direktør i Finansnæringens hovedorganisasjon.

- Den gangen kunne jeg bare si vi har ikke mer penger, vi har ikke råd til å låne mer, sier han.

Han hevder vi har en helt annen statsfinansiell situasjon i dag, som gjør det mulig å rett opp den norske skuta dersom den skulle begynne å seile akterut. Redningen blir nok en gang vårt sorte gull - oljen.

- Vi hadde ikke petroleumsfondet den gang, sukker Skauge.

Fire års mareritt
I fire år til ende varte boligmarerittet. Ned fire prosent i 1990, ned åtte prosent i 1991, ned åtte prosent til i 1992.

- Vi hadde jo en veldig diskusjon i samfunnet om gjeldsofferproblematikken den gangen. Problemet var mer reelt da enn nå grunnet forskjellen i arbeidsledigheten, mimrer Skauge.

Han hevder det som fikk begeret til å renne over sist var at folk måtte gå fra jobbene sine snarere enn at de hadde lånt til pipa. I dag har vi rekordlav arbeidsløshet.

Svein Gjedrem er mannen med rentenøkkelen. Foto: Montasje

Først i 1993 så boligeiere lyset igjen. Himmelferden tok til, og vi skulle høyt, høyt opp. Mellom 1993 og 2002 steg boligprisene med mellom 6 og 15 prosent - i året.

Opp, opp, opp
Da Asia-krisen herjet på slutten av nittitallet, dot.com-boblen sprakk og vi attpåtil fikk terrorangrepet i New York 11. september 2001, som førte til økonomiske nedgangstider i USA, spådde mange at nå var jubeldagene for Norges del nok en gang talte.

Les mer: Sammenligner med forrige bolignedtur

Korreksjonen på boligmarkedet kom høsten 2002, med dog med veldig forsiktige fortegn. Duppen varte ut året og ga seg utslag i kun to prosents boligprisvekst i 2003, som var svært moderat sammenlignet med årene før. Nå var boligtoppen nådd, fikk vi høre, men de som skrek etter ulven, fikk ikke akkurat mye valuta for pengene.

Året etter steg prisene med 12 prosent. Så opp ni prosent i 2005, 15 prosent i 2006 og 11 prosent i 2007.

Reddet av rentekutt
Hvorfor ble det ikke noen boligkrise den gang? Pessimistene kunne fått rett, men sentralbanksjef Svein Gjedrem var med på å redde boligmarkedet med en kraftpakke bestående av drastiske rentekutt:

Styringsrenten er et kraftig økonomisk virkemiddel.

Høsten 2002 hadde vi en styringsrente på 7 prosent, 1,25 prosentpoeng høyere enn i dag. Men innen januar 2003 fikk vi servert to rentekutt på til sammen ett prosentpoeng. En slik gavepakke får vi neppe i tiden fremover.

Styringsrenten skal gjenspeile den økonomiske virkeligheten, og lav rente forteller i utgangspunktet om en økonomi med bremsene på, der etterspørselsveksten er lav og få vil låne for å investere i fremtiden. Høy rente viser at veksten i økonomien er sterk, og at det er stor viljen til å investere og bruke penger.

Genistrek eller lureri?
Gjedrem ble genierklært for å sine rentekutt, og boligprisferden ville ingen ende ta. Klimaks nådde vi 11. mars 2004, da styringsrenten kom ned i historisk lave 1,75 prosent. Nordmenn gikk mann av huse med lommeboken, og var det ikke bolig, så var det båt eller bil eller dyre forbruksvarer. Samtidig steg belåningsgraden til nye høyder, og bankene ivret etter å gi billige lån.

Les mer: Kredittilsynet bekymret

Året etter kastet kommunal- og regionaldepartementet seg inn i kalaset, og gjorde det fritt vilt for hvermannsen å stifte borettslag. Lavinnskuddsprosjektene, som det nå lukter en gryende krise av, dukket opp som paddehatter rundt om i det ganske land.

Med utgangspunktet i tommelfingerregelen at lav rente får fart på økonomien og høy rente skal bremse den, er det i etterkant av det bratte rentestupet sådd tvil om hvor geniale Gjedrems kutt egentlig var: Ble gryta for heit? Gikk alarmknappen for sent?

I ett år og tre måneder mesket vi oss med en styringsrente på 1,75 prosent, og boligrenter nede på to tallet. I ytterligere ett år og tre måneder flottet vi oss med en styringsrente på maks tre prosent.

Da klokken klang...
- Vi har hatt relativt ekspansiv finanspolitikk i denne perioden. Kombinert med litt lav rente har det vært med å fyre oppunder den tilstrammingen vi ser nå, mener Skauge.

Bjellen på Gjedrems kontor gikk nemlig først for alvor i 2007, da vi fikk hele syv rentehopp i halsen. I år er vi foreløpig oppe i tre, men det lukter et nytt hopp ut på senhøsten, skal vi tro Norges Banks renteutsikter.

Skauge hevder sentralbanksjefens atferd er helt naturlig, siden han tross alt handler etter de inflasjonsmålene som er streket opp for han.

- Boligprisene skal opp, hevder direktør i FNH, Arne Skauge.

Les saken på Nettavisen

Les mer om:

Slik begynte boligkrakket

Rentekutt

Boligkrakk

Krakk

Styringsrente

Etterspørselsvekst

Boligkrise

Kredittilsynet

Svein Gjedrem

Petroleum

Boligpris

Boligmarked

Sentralbanksjef

Inflasjon

Arbeidsledig

Norges Bank

Sentralbank

- Boligprisfall på 30 prosent

- Du gjør snart et boligkupp

Asiabørsene stupte

- Boligprisene har falt 15 prosent

Krangler om boligkrakk

- Russland bak Litvinenko-drap

G8-landene enige om klima

En av to båteiere har ikke sjøkart

Ja til kvinnebiskoper i England

Acta-siktet kjøpte før kursoppgang

Ny mester i sjakkboksing

Minst 14 narkodrept i Mexico

Rösler forbannet på Soma

Omkom under okseløp

Tar med jobben på ferie