Sparing som risikosport
Er pengene dine trygge i banken?
![Sparing som risikosport [Kredittkrise, Innskuddsrente, Nordnet]](http://pub.tv2.no/multimedia/na/archive/00508/Northern_Rock_k__fo_508207h.jpg)
(NA24-KOMMENTAR): Det er uvanlig lønnsomt å ha penger på sparekonto for tiden. De beste tilbudene kryper nå opp mot 7 prosent i rente, spesielt hvis du går med på å binde innskuddet noen måneder.
Men den høye renten er i seg selv en indikasjon på at det begynner å krype en viss risiko inn i regnestykket.
Når de islandske bankene, som Kaupthing og Glitnir, ligger i forkant med høye innskuddsrenter, har det sammenheng med at disse bankene må betale enda høyere rente for å få finansiert seg fra profesjonelle investorer, som ser med betydelig skepsis på utsiktene til de islandske bankene.
Her finner du en oversikt over de høyeste sparerentene.
Grunnleggende usikkerhet
- Sikker som banken, sier vi gjerne. Men bankdrift er i sin natur alt annet enn trygg og sikker.
Kjernevirksomheten til en bank er å få inn kapital til en viss rente og låne den ut igjen til litt høyere rente. Problemet er at det er en ubalanse mellom disse to sidene. I praksis er det vanskelig for banken å få utlånte penger raskt tilbake igjen. Samtidig er banken utsatt for at innskyterne plutselig tar ut pengene sine.
I gamle dager førte dette med jevne mellomrom til at banker kollapset hvis mange innskytere plutselig ville ha ut pengene. Dette kunne skje på grunn av kriger, økonomiske kriser eller rett og slett på grunn av selvforsterkende rykter om at banken var i trøbbel. Ingen ønsket, naturlig nok, å stå sist i køen hvis det skulle vise seg at ryktet medførte riktighet.
Det som er fornuftig for den enkelte kunde (redde seg den som kan) er ufornuftig både for kundemassen totalt, for banken og for samfunnet som helhet.
Sikring
For å unngå dette, har de fleste land innført sikringsfond som skal sørge for at privatkunder får tilbake pengene hvis en bank ikke kan gjøre opp for seg. Den norske varianten er Bankenes sikringsfond.
Dette har ført til at folk fleste i nyere tid rett og slett har ansett banksparing som risikofritt.
Men den internasjonale kredittkrisen har i vår bidratt til fornyet fokus på sikring av bankinnskudd. Det er forståelig, for markedet er blitt mer komplisert enn før.
Mange vet nok at innskudd i norske banker er sikret opp til 2 millioner kroner pr. kunde pr. bank gjennom Banksikringsfondet. Men det er visse forbehold og nyanser.
Aftenposten påpekte for en tid siden at den islandske banken Kaupthing var upresis i sin informasjon Banken hevdet at «Kaupthing Bank er medlem av Bankenes Sikringsfond, og våre kunder er derfor sikret på samme måte som i andre norske banker.»
Men faktum er at de første 160.000 kronene i innskudd i Kaupthing er sikret gjennom det islandske sikringsfondet, mens det overskytende er sikret gjennom den norske ordningen. Det er ikke helt uten betydning, for hvis man skal basere seg på finansmarkedenes prising av verdipapirer knyttet til Kaupthing og de andre islandske bankene, er det en ikke ubetydelig konkursrisiko knyttet til dem.
I tillegg til Kaupthing har danske Fokus Bank og svenske Nordnet også denne formen for delvis norsk og delvis utenlandsk sikring. I tillegg er de to svenske bankene Handelsbanken og Skandiabanken samt franske BNP ikke medlem i den norske sikringsordningen, og kundene er dermed kun dekket av sikringsordninger i bankenes hjemland, og her er beløpsgrensene lavere.
Navneforvirring
Et annet problem kan illustreres med Postbanken og DnB NOR. La oss si du selger huset, og blir sittende med 3 millioner kroner på konto. Du har høyrentekonto i Postbanken, men du er en forsiktig person og har hørt at innskuddssikringen bare gjelder opp til 2 millioner pr. bank, så den siste millionen setter du på en annen høyrentekonto i DnB NOR.
Problemet er at DnB NOR og Postbanken juridisk sett er samme bank, men med to ulike merkevarer. De fusjonerte for mange år siden. Dermed hjelper det ikke å spre innskuddene på disse to. Dette er en av grunnene til at Finansdepartementet vil stramme inn på navnebruken i finansnæringen.
Vær våken
Man skal slett ikke overdrive risikoen ved banksparing. Det er sjelden banker faktisk går konkurs, den norske sikringsordningen er sjenerøs, og i utgangspunktet må man regne med at sikringsordningene også i andre land vil holde.
Nær 7 prosent avkastning og en tross alt minimal risiko, er ikke dumt.
Men likevel er det første gang på lenge at banksparerer faktisk bør være litt årvåkne. Vær helt sikker på at du forstår hvilken sikringsordning som gjelder ditt innskudd, og hvor mye den dekker. Ligger du over denne beløpsgrensen, bør du spre sparepengene på flere banker.
Myndighetene må på sin side passe på at informasjonen er krystallklar og god, slik at alle forstår hva som er sikret og hva som ikke er det.
Det er morsommere enn vanlig å være banksparer - og bittelitt skumlere.
Are Slettan er tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.
Her kan du lese den siste ukens kommentarer:
Hurra, nå går det verre!
Europas nye skyskraperhovedstad
Latterlig billig bensin
Futen som lønnspoliti
Får han endelig rett?
Og her kan du lese enda mer kommentarstoff fra NA24.
|
|
Les mer om:
Relaterte nyheter:
14.12.08 12:24
Det ligger an til et historisk rentekutt på onsdag. Se ekspertenes spådommer.
11.12.08 12:43
Svensk krisepakke skal redde Volvo og Saab.
11.12.08 12:35
Svensk krisepakke skal redde Volvo og Saab.
09.12.08 15:06
Brannfakkel fra sjeføkonom.
29.10.08 09:22
Handelsbank-økonom spår blytunge tider for boligeiere.
Aktuelle nyheter:
10.06.08 01:41
10.06.08 09:09
10.06.08 08:17
10.06.08 09:33
09.06.08 06:10
10.06.08 08:50
10.06.08 09:51
10.06.08 09:00
10.06.08 09:45
10.06.08 10:19
|
