Vil Regjeringen ha en matvarekrise?

Les mer om: Lodve Solholm, Klimakvote, Lovverk

Av Jon Hagebø, 09.06.08 12:08

Ønsker regjeringen Stoltenberg å holde liv i matvarekrisen? Det spør dr. philos Jon Gulbrandsen i denne kronikken.

Av dr. philos. Jon Gulbrandsen

Ønsker regjeringen Stoltenberg å holde liv i matvarekrisen? Spørsmålet kan virke uhyrlig, nesten på grensen av hva det går an å sette på trykk, men faktum er at regjeringen i flere år har sittet på løsningsforslag som kan avhjelpe matvarekrisen, uten en gang å vurdere dem, samtidig som de velger å videreføre varianter av den politikken som har ført til krisen.

På fjernsyn forteller Statsråd Solheim oss at løsningen er å gi mer penger til Verdens Matvareprogram, øke satsingen på landbruk og lære Afrikanske bønder å øke avlingene sine. Men dette gjør de samtidig som de sitter på en FN-rapport som forteller at landbruksproduksjonen i Afrika kan bli redusert med så mye som 50 % innen år 2020 pga klimaendringer og at de mest produktive havområdene våre i løpet av kort tid kan bli uproduktive på grunn av økt ferskvannsavrenning (IPCC).

Akvakultur
I tillegg vet de godt at hoveddelen av en eventuell økning i matproduksjonen må komme fra akvakulturvirksomhet og ikke landbruk eller fiskeri. Det er slik fordi ressursene i havet er overfisket, fordi de beste landbruksarealene allerede er i bruk og fordi akvakultur er den mest effektive, energiøkonomiske og miljøvennlige måten å øke jordas matproduksjon på. I tillegg fortier regjeringen selve årsaken til problemene: Befolkningen på jorda er nå 6 - 12 ganger høyere enn hva naturen selv tåler, dersom vi skal fortsette å forvalte naturressursene våre på samme måte som i dag.

Likevel velges symbolpolitiske løsninger for å bekjempe symptomer i stedet for å angripe årsakene, samtidig som naturressursene våre forvaltes på en unødvendig ineffektiv måte. Det er derfor vi nå etter hvert må ha lov til å spørre oss om regjeringen faktisk legger opp til den matvarekrisen som de i neste omgang høster stemmer for å bekymre seg over.

Vi har i realiteten to valg; vi kan enten sulte jordas befolkning ned til et bærekraftig nivå, eller vi kan foreta en kontrollert reduksjon av jordas befolkning og kombinere dette med en mer effektiv ressursforvaltning. Regjeringen har en høy internasjonal profil når det gjelder miljøarbeid og definerer seg selv som et foregangsland, men her velger de utrolig nok å arbeide for det første alternativet - vel vitende om at dette vil innebære kolossale menneskelige lidelser, massive konflikter og enorme miljøødeleggelser. I dag vokser jordas befolkning med 200.000 pr. dag (netto), samtidig som viktige fiskebestander er fisket ned til under 3 % av 1960-tallets nivå.

Andre planer
Men regjeringen har da vel andre planer også, i tillegg til å lære Afrikanske bønder å bli mer effektive? Ja, det har de, de kjøper også klimakvoter, styrker kvinners posisjon i utviklingsland, vil forby plastposer og lover 3 milliarder kroner for å redde regnskogene, men helhetssynet bak alle disse tiltakene synes å være fraværende: En av hovedårsakene til økt avskoging og høyere CO2 utslipp er jo et økt behov for større landbruksarealer på grunn av matmangel, som igjen skyldes overbefolkning og dårlig ressursforvaltning. Da hjelper det lite at det på regnskogfondets hjemmesider kunngjøres følgende revolusjonerende kampsaker; mindre tropisk trevirke i hagemøbler, et sterkere lovverk for isolerte indianerstammer og bedre dokumentasjon av ulovlig tømmerhogst.

Ellers bekjenner regjeringen seg til et utvalg av FN- og EU-rapporter som anbefaler slike tiltak som strengere lover, skjerpet kontroll, bedre styring og større faglig integrering, men i praksis betyr dette bare en videreføring av dagens strategier. Mange av disse strategiene er også våre egne, for eksempel i fiskerispørsmål, hvor løsningen i tiår etter tiår har vært kvoter, kvoter og atter kvoter. Som om noen for ramme alvor tror at vi kan kvotere oss bort fra det faktum at vi fjerner ressurser fra havet i et tempo som er 20 % raskere enn de erstattes ved. Det sier seg selv at dersom matvarekrisen virkelig skal løses, trenger vi radikalt nye strategier, og ikke strategier som allerede har feilet.

Så hvor er visjonene og alle de gode idéene som vi så åpenbart trenger, og hvorfor løser ikke akvakulturbransjen disse problemene for oss - i alle fall inntil videre, inntil befolkningsveksten igjen innhenter oss? Svaret ligger som så ofte før i politikken:

Akvakulturforskningen er sultefôret, politisert og byråkratisert i stumper og stykker, i den grad at vi i dag faktisk velger å utvikle sentvoksende og dårlig egnede akvakulturarter, fremfor rasktvoksende og godt egnede akvakulturarter. Og for å gjøre ting enda verre har politikerne organisert forskningen slik at vi tvinger forskningsinstituttene våre til å konkurrere om å selge spisskompetanse fremfor å søke gode totalløsninger, og slik prioriteres ofte også ineffektive løsninger fremfor mer effektive løsninger. Samtidig vokser sjømatunderskuddet fra dag til dag, mens naturlige fiskebestander utryddes. Dette er intet mindre enn en tragedie.

Modeller
Dersom hensikten er å oppnå FNs mål om å øke matvareproduksjonen med 50% innen år 2030, er det absolutt avgjørende at naturgitte forutsetninger utnyttes bedre enn i dag, slik som høsting av lavere trofinivåer, gjødsling og avl, og at forskningsinnsatsen koordineres på en slik måte at vi kan hente ut maksimale effekter og optimale synergier mellom vitenskap, kapital og politikk. Det finnes publiserte modeller for hvordan dette kan gjøres, og som både regjeringen og FN har vært klar over i mange år, men dette arbeidet har faktisk vært blokkert av den norske regjeringen i over 2,5 år. I tillegg finnes det konkrete prosjektforslag, som regjeringen selv har bedt om, men som UD foreløpig har valgt å salte ned, foreløpig i over ett år, alt mens tunge internasjonale aktører venter utålmodig på svar.

En massiv innsats er i ettertid gjort for å få regjeringen til å reagere på disse initiativene, i form av dusinvis av brev, purringer, storfraksjonsmøter, åpne brev og kronikker, men regjeringen svarer med en øredøvende taushet. I stedet snakker de enda en gang om bønder og kvinner i Afrika som skal læres opp til å løse problemene for oss, om regnskogsfond, indianere, klimakvoter, fiskekvoter og plastposer. Her er det jeg beveger meg fra tvilens verden, og over i forvissningens verden: Regjeringen handler ikke i vanvare, men vet faktisk hva den gjør. Dette er ikke bare ubegripelig, det er også kriminelt, men i alle kriminalsaker er motivet sentralt, så hva er motivet i dette tilfellet?

Dette vet bare regjeringen selv, men de velger foreløpig å tie, så jeg må støtte meg til to indisier. Den første fikk jeg av Lodve Solholm (FrP), som for tre år siden betrodde meg dette; «Løsningen du foreslår er god, men for komplisert til å være politisk salgbar. Kunne du ikke heller si noe om distrikter og sånn?». Den andre fikk jeg på BBC av nobelprisvinner i økonomi, dr. Amartya Sen; «Demokratiet løser best de problemene som lettest lar seg politisere.» Hvis dette også er regjeringens vurdering, vil motivet antakelig være som følger: Dersom ineffektive politiske løsninger på kort sikt gir større stemmegevinster enn effektive reelle løsninger, så foretrekkes det første, selv om dette på lengre sikt vil bety sult, krig og miljøødeleggelser av apokalyptiske dimensjoner.

Med andre ord; Matvarekrisen vil aldri bli løst, og heller ikke resulterende kriger og miljøødeleggelser, så lenge vi overlater problemet til et politisk system som bare vet å ta vare på seg selv. Det verden trenger er et koordinert internasjonalt samarbeid mellom vitenskap, kapital og politikk, hvor målet er biologisk og økonomisk bærekraft, optimale synergier og maksimale effekter. Dette er den eneste måten å kombinere økt matproduksjon med strengere bevaringshensyn og minkende naturressurser.

Les saken på Nettavisen

Les mer om:

Vil Regjeringen ha en matvarekrise?

Lodve Solholm

Klimakvote

Lovverk

India

- En trønder passer ikke i Arendal

- Kremjobb til Djupedal

- Djupedal ny fylkesmann i Aust-Agder

Frp uten overraskelser

- Hva sier du, Haga?

Kasirye klar for OL

SAS angriper Italia

Ikke vis dette til mamma

- Ronaldo blir

- Jeg er Wimbledon-favoritt

«Ranet» nedlagt bank

Måtte rømme fra eksamen

Jubelrus i Lyn

Diesen beklager ikke «tøv»

Sjefen vet ikke at du er syk