Endringer i nettdebatten

Av Martin Huseby Jensen , 24.04.08 07:29

Nå diskuterer vi hvordan vi kan begrense skadene.

Endringer i nettdebatten [Ytringsfrihet]

(NA24 - DEBATT): Debatten om den uredigerte nettdebatten har endret seg. Nå diskuterer vi i stadig større grad hvordan skadevirkningene kan begrenses gjennom moderatorer og andre systemer. Vi er i ferd med å legge bak oss den naive troen på teknologiens demokratiserende effekt. Vi ser at kvantitet ikke er det samme som kvalitet. Dessuten har digitale meningsutvekslinger fått flere kraftige tilbakeslag fordi mennesker har blitt utsatt for mobbing og usannheter på medienes egne nettsider.

NA24 Propaganda - landets største medienettsted

Det rammer selvfølgelig ytringsfriheten når mennesker som har ytret seg om vanskelige og kontroversielle temaer, blir mobbet til taushet av ansiktsløse og berusede mennesker. Det er alvorlig når mennesker ikke tør delta i det offentlige liv og den offentlige debatt av redsel for at publikum skal fylle avisenes nettsider med sanne og usanne beskyldninger som ikke har noe i offentligheten å gjøre.

Det er uhørt at den presseetiske linje avisen selv legger opp til, knuses av publikum på avisens egne nettsider. Det skal være stor takhøyde over debatten, men når vi vulgariserer debatten, reduserer vi ytringens betydning i demokratiet.

Hver gang teknologien gjør et sprang, er det noen som forteller oss at det gamle er foreldet. Selvfølgelig skal vi utnytte teknologien i journalistikken, ikke minst til nye måter å publisere informasjon på. Men de grunnleggende journalistiske verdier og kvaliteter er ikke teknologibasert, men er tuftet på en faglig innsikt i journalistikken og en intellektuell og kulturell forståelse av pressens rolle i demokratiet. Historien viser at den som gjør teknologien til selve saken, snart blir en parentes i utviklingen. De kloke skjønner nå dette, og flytter nå posisjonene.

Problemet er selvfølgelig at det utenfor pressen eksisterer en rekke nettfora som ikke er underlagt det samme etisk regimet.

Gunnar Bodahl-Johansen.

Ytringsfriheten og redigeringsfriheten er grunnpilarene i pressens virksomhet, mens det er pressens uavhengige og kritiske samfunnsrolle som gir pressen legitimitet. Imidlertid skal pressefriheten følges av et klart etisk ansvar. Alternativet til den «presselov» man hittil har frabedt seg, er en frivillig underkastelse av et presseetisk regime vi kaller pressens selvjustis. Redigeringsfriheten - retten til suverent å bestemme hva som skal publiseres - skal og må være beskyttet av en høy etisk standard. Når pressen trekker tilbake den presseetiske front på nettsidene og overlater til publikum å bestemme hva som skal publiseres - utskjelling, mobbing, sanne eller usanne beskyldninger - kan man undergrave pressens legitimitet. Da må pressen betraktes som et hvilket som helst kommersielt foretak. Ett av problemene i nettdebatten er nettopp at vi diskuterer med folk som også har økonomiske interesser av å unngå forhåndsredigering.

De omfattende presseetiske retningslinjer som pressen har utarbeidet, er et uttrykk for den samlede kunnskap og erfaring pressen til enhver tid besitter, og som skal beskytte pressen, kildene og publikum. For redaktørene er «Redaktørplakaten» selve kronjuvelen i systemet, fordi den befester deres makt og ansvar, og gir dem beskyttelse mot eierne.

Så viktig er redaktøransvaret at det nå skal lovfestes. Men samtidig har man ønsket å praktisere det med en utsettende virkning når det gjelder nettdebattene. I mellomtiden kan menneskeliv bli ødelagt.

Pressen setter alltid folk i gapestokken. Men det kan først skje etter en etisk vurdering der ytringsfrihet og personvern vurderes nøye. For, som det heter i den første setningen i den første Vær Varsom-plakaten fra 1936: «La det ikke kunne sies med sannhet at pressen stetter folk unødig i gapestokken.»

Tar vi ikke presseetikken på alvor, undergraver vi pressens frihet. Da vil samfunnet i stadig sterkere grad føle legitimitet til å gripe inn i pressens uavhengighet. Et godt råd til alle som lar seg beruse av øyeblikkets hendelser og oppfinnelser, er derfor å se utviklingen i et større perspektiv basert på grunnleggende verdier og idealer. Uredigerte nettdebatter er et brudd med disse verdiene, og det er ytterst vanskelig å se at den utviklingen vi har hatt, rettferdiggjør dette bruddet. Nå må vi gjøre et valg. Det er selvfølgelig ikke slik at teknologien kommer som en uimotståelig flodbølge som feier med seg alt vi hittil har stått for og skaper en ny orden.

Anonymitetsretten, som er helligbrøde i demokratiet og reservert de store anledninger, må ikke brukes til å skjule de som bruker nettdebattene til avfallsplass for fylleprat, drittkasting og udokumenterte beskyldninger. Mennesker skal selvfølgelig få slippe til med sine synspunkter, men mennesker skal også få slippe beskyldninger og påstander som ikke hører hjemme i det offentlige liv.

Gunnar Bodahl-Johansen er fagmedarbeider ved Institutt for Journalistikk og mangeårig pressemann.

Tidligere innlegg i debatten:

- Utgivers ansvar
Skriver om drapstrusselen
Nettdebattene - et redaktøransvar
Utmeldt av medievirkeligheten?
Live på nett
Redaktører må kunne lese

Les saken på Nettavisen

Les mer om:

Endringer i nettdebatten

Ytringsfrihet

Regjeringen vil fjerne blasfemiparagrafen

Overkjører Strasbourg-dommen?

- Vi har ingen rike onkler

Sa ja til politisk reklame

Gjett hva UD-ansatte får til jul?

Championen ordner lunsjcashen?

Ronaldo lover hevn

Gullavtale for Ndure

Her slår Maradona

Her er boligvinnerne

«GTA»-pakke også i Norge

Erna fnyser av Dagbladet

Fly og motorsykler i «Burnout»

Opphevet øksedrap-dom

30 prosent flere lavtrykk