Bra, men billig

Det er godt med havrelefse og salt flesk så du blir god og mett. Men konfekten har de spart på når de lagde Daihatsu Terios. Les vår test av den rimelige SUV-en.

Den lille SUV-en er som snytt ut av grillen på den forrige Toyota Rav4, men det er en vesens forskjell på de to bilene.

Se mer av folke-SUVen i bildepsesial nederst i saken

Nå er ikke Rav4 en bil som normalt blir tatt for å være en luksusbil, men i forhold til Terios er den betydelig påkostet.

Daihatsu eies som kjent av Toyota, og skal ta seg av produksjonen av de litt rimeligere modellene. Blant disse finner vi Terios som du får kjøpt for under en kvart million inklusive automatgir, og masse supert sikkerhetsutstyr.

Billig
Men når det kommer til finnish og detaljer har japanerne spart. Og det merkes.

Terios har et tiltalende utseende, og selv om testbilen er knall rød, gir den et godt inntrykk. Bilen leveres blant annet også i sort, og da blir den ganske enkelt tøff.

Bak rattet merker jeg at bilen ikke hører hjemme i premuim-segmentet. Allerede ved oppstart er det tydelig at det ikke sitter noen kraftpakke under panseret, og etter å ha forsøkt å sette fart på bilen, får jeg denne mistanken bekreftet.

Rattet er trukket i skinn, og utstyret er stort sett på plass. Designet er det derimot endel å utsette på, men du kan få det lekrere i en bil som koster et par hundre tusen mer. Foto: Jon E. Kolberg

Men, bilen går, og den går helt greit. Og selv om den er litt stumpete, er det langt igjen før jeg kan påstå at bilen er ubehagelig å kjøre. Det er bare vitkig å være klar over at dette ikke er en milsluker, men en praktisk liten arbeidshest.

Begrenset finnish
Invendig har Daihatsu gjort et tappert forsøk på å gjøre bilen trendy, men det er et godt stykke igjen før det blir noe å skryte av.

En positiv tilbakemelding de fortjener, er imidlertid at de bruker imitasjon av børstet stål fremfor imitasjon av treverk, men det er allikevel innrtykket av plast, plast og plast som sitter igjen.

Til og med de store og kaftige dørhåndtakene er produsert i rimeligste versjon plast.

Men dersom du skal kunne smykke deg med en bil med så mye utstyr til en såvidt lav pris, må du nok akseptere en viss begrensning i finnishen.

Bilmagasinet mener:

DESIGN
Dette har de vært heldig med. Enkelt, men samtidig stilig og litt tøft.

MOTOR
Liten. Veldig liten. Det er tydelig en motor som er tynt for å oppnå lavt forbruk, og trekker ikke spesielt jevnt. Men den går.

KJØREEGENSKAPER
Her har de nok fått med seg litt fra storebror Toyota. Bilen er naturligvis ikke spennende å kjøre, men fjæringskomforten er i høyeste grad akseptabel.

KOMFORT
Overraskende lite vindstøy, men motoren høres godt om den må jobbe. Og det må den stort sett.Det er ingen grunn til å skryte av setene, men de er ikke plagsomt dårlige heller.

BREMSER
Jeg syns vel kanskje det er litt overraskende å finne trommelbremser bak på en ny bil. Ellers føles de vel dimensjonerte og greie å posjonere.

INTERIØR
Du må nok til Kina eller India for å finne et enklere og mer plastik-preget interiør nå til dags.

UTSTYRSNIVÅ
Høyt på sikkerhet og understell. Altså der du trenger det. Radio og CD er på plass sammen med vindusheiser og kjøling. Bra.

KOSTNADER
Bilen koster det samme som en seks år gammel Rav4, så kommer det jo litt an på om du legger vekt på elektrinoske detlajer og lukten av nybil. Toyota-kvaliteten burde sørge for at bilen holder seg brukbart i pris, men virkeligheten har vel vist seg å være noe mer ubarmhjertig mot små merker som Daihatsu.

PRAKTISK BRUK
Baggasjeplassen er forholdsvis liten, men setene kan legges ned som det passer, og burde gi plass nok. Fremkommeligheten er på topp, og bakkeklaringen gjør bilen passer til parkering i Oslo sentrum om vinteren like godt som å komme seg frem på fjellet om sommeren.

KONKLUSJON
Daihatsu har spart på detaljer som opplevd kvalitet og fjernstyrt sentrallås, men når det gjelder faktisk kvalitet burde det være i orden. Bilen er ikke mitt valg, men en som er mindre opptatt av interiøredesign og armlener vil nok kunne glede seg over bilen.

En utstyrstedalt jeg derimot savnet, var fjernstyring av sentrallåsen. Vi har etter hvert blitt så bortskjemt at vi nærmest forlanger slike detaljer. Sentrallåsesystemet er også lagt opp slik at det er kun ved låsing av førerdøren at alle dørene låses.

Småting i hverdagen
Jeg lar meg jo lett irritere over detaljer, og ville nok gjerne hatt muligheten til å se både utetemperatur og klokken samtidig. begge disse er nemlig ebn del av kjørekomputeren, og jeg må trykke på en knapp under rattet for å endre mellom klokke, bensinforbruk, gjenværende rekekvidde, høyde over havet og utetemperatur.

Når det gjelder den gode gamle «japse-testen» å smelle igjen dørene for å høre hvor lenge etterklangen i karosseriet holder seg, virker det dårlig på Terios.

Helt frem til du åpner panseret.

Blikk-lyden har du allerede når det åpnes, og når det lukkes er det best å ha hørselvern på seg. Men atter en gang, pris hører sammen med hvor mye bilen kan være påkostet.

Det ville være en overdrivelse å si at jeg satt godt i forsetene. Det mangler blant annet armlene. Det mangeler også i baksetet, men det kan til gjengjeld justeres i ryggvinkelen, som gjør turen for baksetepassasjerene til en høydare.

Berde enn Mercedes
Til sammenligning kan baksetepassasjerene i verken Mercedes ML eller S-klassen skryte av å kunne justere bakseteryggen.

Nå blir det naturlig nok litt tøysete å sammenligne terreng-arbeidshesten Terios med luksusvognen Mercedes S-Klasse, men det er nå litt moro med praktiske detaljer. I dørene på Terios er det plass til en vannflaske. Det er det ikke i Mercedesen som koster fem ganger mer.

I Terios er det også plass til to vannflasker foran girspaken. Det er det heller ikke i Mercedesen.

Moralen er med andre ord enkel. Blir du tørst når du kjører bil? Spar en million og kjøpr en Terios. Den har firehjulstrekk i tillegg.

Ros for utstyr
Og når jeg nå nevner firehjulstrekk, er det på sin plass å rose Terios opp i skyene.

Skryt, skryt, skryt.

En ting er at bilen trekker på alle fire, noe annet ville vel ovverasket på slik bil, men den er i tillegg utstyrt med hjelpemidler vi bare har vært vant til å se på biler som ligger på prisnivå i nærheten av nevnte S-Klasse.

For det første er bilen utstyrt med elektronisk stabilitetsprogram, eller VSC som Toyota (og Daihatsu) kaller det. Det står for Vehicle Stability Control, og er et system som bremser på et eller flere hjul dersom blien begynner å skli eller skrense.

Det er plass til bare 380 liter bagasje, så den passer nok ikke så godt for en storfamilie på tur<br clear=

Les saken på Nettavisen

Les mer om:

Bra, men billig

Toyota

India

Fire omkom på norske veier

De største bilfloppene

Se hva vi fant på internett

Toyota-salget stuper

Krisepakke-nei gir børskrasj

Tre folke-SUVer i test

- Dette er uverdig

Norges beste mobilkamera

Liten, men tøff

iPod ikke best i test

Uforglemmelig luksus

Den bærbare jentemagneten

Mitsubishis sommerflørt

Slutt på Skoda-vitser

Det beste kameraet for deg